Norges planer for vindkraft til havs er altfor små. Nå må Sørlandet stå opp og kreve færre ord, høyere tempo og større ambisjoner fra våre folkevalgte.

3. og 4. mai kommer energiminister Terje Lien Aasland, den skotske energiministeren Michael Matheson, direktør Fatih Birol fra det Internasjonale Energibyrået og en rekke andre tungvektere fra inn- og utland til konferansen «Energy Transition Summit» i Kristiansand for å diskutere energiomstilling, klima og industriutvikling.

Sørlandet bør bruke anledningen til å sende en tydelig beskjed til Jonas Gahr Støre og hans regjering: Gapet mellom den politiske retorikken og faktisk handling er for stor. Norges ambisjoner for havvind er ikke høye, slik regjeringen hevder.

De er faktisk mikroskopiske sammenlignet med naboland som Danmark og Storbritannia. Dessuten går reguleringsprosessene så sent at vi er i ferd med å sakke akterut i den globale konkurransen.

Regjeringen Støre har lagt frem en plan om å bygge ut vindkraft til havs fra Sørlige Nordsjø II og Utsira. Til sammen er det snakk om en utbygging av havvind på totalt 3 GW.

Det er altfor lite. Høyre foreslår på sin side å bygge 3 GW havvind hvert år frem til 2035. Heller ikke det er nok. Norge bør ha ambisjon om å bygge ut 150 GW havvind – altså 50 ganger mer enn det Støre-regjeringen planlegger.

Norge bør ha ambisjon om å bygge ut 150 GW havvind – altså 50 ganger mer enn det Støre-regjeringen planlegger.
Nils Klippenberg, CEO Siemens Norge

Tid for kvantesprang

Det er enkelt å forstå hvorfor politikerne nøler. Dilemmaene står i kø:

Velferden vår må bevares samtidig som olje- og gassektoren reduseres. Arbeidsplasser skal opprettholdes og skapes samtidig som en fossil industri fases ut. Omstilling må skje på en måte som sikrer rettferdighet og demper risikoen for sosial uro.

Men det grønne skiftet, med sine batterifabrikker, karbonfangst, produksjon av ammoniakk og hydrogen, vil kreve enorme mengder kraft. Bare batterifabrikken Morrow utenfor Arendal kan få behov for hele 2,6 TWh, ifølge beregninger presentert i Teknisk Ukeblad. Det er derfor ikke mer tid igjen. Vi kan ikke nøle lenger, av flere årsaker:

Storbritannia, Danmark og flere andre land løper nå fra Norge innenfor fornybar energi.
Både rapporter fra OECD og Norsk Industri viser at Norge ikke når klimamålene om tempoet ikke trappes opp. Vi kommer ikke en gang halvveis.
Fra og med 2025 må Norge trolig importere kraft fremfor å tjene milliarder på eksport.
Uten mer kraft, ingen store industriprosjekter i fremtiden. Den industrielle veksten vil stoppe opp.
Skal vi få strømprisene ned til forbrukerne i Sør-Norge, må vi, i tillegg til å øke overføringskapasiteten mellom nord og sør, skalere opp kraftproduksjonen kraftig.

Ingen walk-over for Sørlandet

Sørlandet har en fantastisk sterk prosessindustri og verdensledende kompetanse og teknologi innen oljeservice, men risikerer likevel å miste fremtidens arbeidsplasser om landsdelen ikke kjenner sin besøkelsestid.

Rundt 50.000 arbeidsplasser i olje- og gassnæringen ventes å forsvinne innen 2030, ifølge den forrige regjeringens perspektivmelding. Olje og gass vil ikke være den samme vekstmotoren som tidligere, og sørlendinger vet av erfaring hva det kan bety for regionens arbeidstakere.

Heldigvis er svært mye av kompetansen fra oljesektoren overførbar til fornybarsektoren, men selv med fordelaktig nærhet til Europa vinner ikke Sørlandet kampen om fremtiden på walk-over.

Dersom ikke regionen sender et tydelig signal til regjeringen risikerer byer, bygder og tettsteder langs hele sørlandskysten å miste tusenvis av arbeidsplasser og dermed viktige kompetansemiljøer.

Når Norges tyngste energipolitikere og mest erfarne næringslivsledere møtes i Kristiansand om få dager, må derfor Sørlandet kreve at resultatet blir mer enn enda flere ord. Vi tåler ikke flere forsinkelser om vi skal skape konkurransedyktig industri samtidig som vi når våre klimamål. Det er tid for omstilling.

Det er tid for handling. Det er tid for et temposkifte.

1 author found

Sørlandet må kreve et temposkifte